Her
har du full kontroll over hvordan deltakerne skal rangeres
resultatmessig - dvs hvilke kriterier som skal brukes og i hvilken rekkefølge
på resultatlisten. Spillere sorteres etter rangering i to tilfeller: Når resultatlisten skal beregnes, og når rundeoppsett skal gjøres.
Her
har du full kontroll over hvordan deltakerne skal rangeres
resultatmessig - dvs hvilke kriterier som skal brukes og i hvilken rekkefølge
på resultatlisten.
Når du oppretter en turnering vil TurneringsService automatisk velge ett standard sett av kriterier som bestemmes av valgt spillesystem og antall runder i turneringen. I eksempelet til høyre her ser vi de fem kriteriene, i angitt rekkefølge, som TurneringsService vil sette opp som standard i en monradturnering med 7 runder eller mere (ihht NSF's håndbok).
Vi ser på linje 1 at Poengsum er valgt som det viktigste kriteriet (ganske vanlig!). Linje 2 sier at dersom to spillere har lik poengsum, brukes Monradkvalitet, to dårligste strøket for å skiller spillerne. Er det fortsatt likhet, brukes videre monradkvalitet med én strykning, deretter monradkvalitet uten strykninger og til slutt på linje 5, dersom man har fortsatt likhet, er det angitt at Berger-kvalitet skal brukes for å skille spillerne. Først hvis alle disse kriteriene er like, vil spillerne dele plasseringen på resultatlisten.
Men hvis du ønsker, kan du endre disse standardkriteriene, eller rekkefølgen på disse. Bildet til høyre her henter du frem i menyen under Vedlikehold - Turneringsoppsett, ved å klikke på Rangering. Prinsippet her er at du fyller ut den nederste listen (ved å velge fra den øverste). Du kan også endre rekkefølge ved å klikke på pilene ved siden av lista.
Hvilke kriterier som er tilgjengelige, vil avhenge av om dette er en individuell eller lagturnering.
Rangering
ved rundeoppsett" Monrad, Konrad og Sveitsersystemer har også en rangering av spillere som brukes ved rundeoppsett. Før paringen begynner skal spillerne sorteres etter denne rangeringen, som vanligvis er en annen enn den som brukes på resultatlisten. Eksempelet til høyre her viser den vedtatte rangeringen under NM for skolelag
Virkemåten er nokså lik rangering av resultatlister som beskrevet over. Men her man må skille mellom hva man KRYSSER AV og hva som bare er inkludert i rangeringslisten. Som det står nederst i dette bildet: De avkryssede linjene bestemmer hva som anses som ”samme poenggruppe”. Mao, hvis man krysser av for startnummer, vil det aldri bli mer enn ett lag i hver poenggruppe – fordi du da har sagt at ”både poengsum og startnummer må være like for at to lag skal havne i samme poenggruppe”. Dårlig idé.
Reglementet for NM for skolelag sier at "Rundeoppsett skal skje etter lagpoeng, med individuelle poeng tellende før startnummer." Dette ivaretar vi ved å fylle ut som vist til høyre. Det vi forteller TurneringsService her, er at:
1) Kun LAGPOENGENE avgjør hvilken poenggruppe et lag tilhører (fordi dette er det eneste kriteriet som også er krysset av i listen)
2) INNEN poenggruppene, sorteres lagene etter individuelle poeng.
3) Hvis to lag har like mange individuelle poeng (og lagpoeng), skilles disse på startnummer før rundeoppsett-paringen begynner.
Denne fungerer på samme måte som "rangering på resultatlister", men brukes ved "resultatliste pr bord", som er en individuell premiering innen hvert bord i lagturneringer.
For å rangere spillerne velger man et sett av definerte kriterier. I tillegg til poeng behøver man også noen tie-break kriterier, også kalt "kvalitet". Mange av disse kriteriene er selvforklarende men her er beskrivelse på noen av disse.
Antall poeng ihht spillerens runderesultater og valgt poengsystem. I lagturneringer er dette lagets matchpoeng. Dette er som oftest det primære kriteriet (høyest på listen over valgte kriterier).
I uspilte runder gis en forventet poengsum ut fra spillerens og gruppens ratingdifferanse, som legges til faktiske poeng. Har spilleren ingen rating i det aktuelle ratingsystemet antas 50% score i de uspilte rundene. Brukes ofte som rundeoppsett-kriterie i konradturneringer for å løse problematikk med "innhoppere". F.eks hvis en mesterspiller som ikke har deltatt de første 3 rundene, dukker opp til runde 4. Ved å bruke forventede poeng slipper man at han pares med 0 poeng og møter turneringens svakeste spiller.
Ekstra poeng gis ut fra rating på samme måte som over, for en fiktiv runde før runde 1. Brukes som tilleggskriterie til poeng for å oppnå aksellerert paring i konradturneringer.
Som over, men gir sterkere aksellerasjon.
Selvbeskrivende. Brukes i mange paringsmetoder, f.eks swiss.
Summen av alle motstanderes poengscore. I lagturneringer: summen av alle motstanderlags matchscore.
Summen av poengscore fra alle motstandere unntatt den svakeste. Brukes i monradturneringer med 1-6 runder
Summen av poengscore fra alle motstandere unntatt de to svakeste. Brukes i monradturneringer med 7 runder eller mer.
Summen av poeng fra alle motstandere unntatt den sterkeste og den svakeste.
Nesten som monradkvaliteter, men med innebygget kompensasjon for uspilte partier ihht FIDE's regelverk. Se FIDE handbook for detaljer.
Se over
Se over
Se over
Summen av score fra alle motstandere en har vunnet over, pluss halvparten av score fra de man har spilt remis mot. Ved lagturneringer brukes lagenes matchscore som grunnlag.
I fide-turneringer skal dette bare brukes der alle i tiebreak-gruppen har møtt hverandre. TS vil ignorere dette tiebreak'et dersom ikke rekkefølgen i tiebreak-gruppen kan bestemmes unikt, pga sirkelreferanser eller fordi ikke mange nok har møttes innbyrdes. Kontroversielt kriterie, anbefales ikke.
Sort er høyere rangert enn hvit. Se over.
Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.
Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.
Kan brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk, dersom ditt forbund har nasjonal rating.
Total poengsum etter hver enkelt runde summeres. Favoriserer de som vinner de innledende rundene, ut fra tanken om at disse har møtt hardere motstand i resten av turneringen.
Total poengsum etter runde 2 og utover summeres.
Total poengsum etter runde 3 og utover summeres.
Selvbeskrivende.
Selvbeskrivende.
Selvbeskrivende.
Selvbeskrivende.
Ratingprestasjon beregnet etter vanlige FIDE regler
Som over, for forbund som har nasjonal rating.
Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.
Kan brukes i turneringer der mange har mange uspilte runder
Primært kriterie i cup-systemer
Selvbeskrivende.
Selvbeskrivende.
Selvbeskrivende.
For spesielle systemer der man manuelt tildeler en verdi på hver enkelt spillers detaljer. Dobbelklikk spillerne for å legge inn et tall. Betydningen av tallet bestemmer du selv, og høyere tall rangeres øverst.
Som over