Rangering

Spillere sorteres etter rangering i to tilfeller: Når resultatlisten skal beregnes, og når rundeoppsett skal gjøres.

Arkfanen "Rangering på resultatlister"

Her har du full kontroll over hvordan deltakerne skal rangeres resultatmessig - dvs hvilke kriterier som skal brukes og i hvilken rekkefølge på resultatlisten

Når du oppretter en turnering vil TurneringsService automatisk velge ett standard sett av kriterier som bestemmes av valgt spillesystem og antall runder i turneringen. I eksempelet til høyre her ser vi de fem kriteriene, i angitt rekkefølge, som TurneringsService vil sette opp som standard i en monradturnering med 7 runder eller mere (ihht NSF's håndbok). 

Vi ser på linje 1 at Poengsum er valgt som det viktigste kriteriet (ganske vanlig!). Linje 2 sier at dersom to spillere har lik poengsum, brukes Monradkvalitet, to dårligste strøket for å skiller spillerne. Er det fortsatt likhet, brukes videre monradkvalitet  med én strykning, deretter monradkvalitet uten strykninger og til slutt på linje 5, dersom man har fortsatt likhet, er det angitt at Berger-kvalitet skal brukes for å skille spillerne. Først hvis alle disse kriteriene er like, vil spillerne dele plasseringen på resultatlisten.

Men hvis du ønsker, kan du endre disse standardkriteriene, eller rekkefølgen på disse. Bildet til høyre her henter du frem i menyen under Vedlikehold - Turneringsoppsett, ved å klikke på Rangering.  Prinsippet her er at du fyller ut den nederste listen (ved å velge fra den øverste). Du kan også endre rekkefølge ved å klikke på pilene ved siden av lista.

Hvilke kriterier som er tilgjengelige, vil avhenge av om dette er en individuell eller lagturnering.

 

Arkfanen "Rangering ved rundeoppsett"

Monrad, Konrad og Sveitsersystemer har også en rangering av spillere som brukes ved rundeoppsett. Før paringen begynner skal spillerne sorteres etter denne rangeringen, som vanligvis er en annen enn den som brukes på resultatlisten. Eksempelet til høyre her viser den vedtatte rangeringen under NM for skolelag

Virkemåten er nokså lik rangering av resultatlister som beskrevet over. Men her man må skille mellom hva man KRYSSER AV og hva som bare er inkludert i rangeringslisten. Som det står nederst i dette bildet: De avkryssede linjene bestemmer hva som anses som ”samme poenggruppe”. Mao, hvis man krysser av for startnummer, vil det aldri bli mer enn ett lag i hver poenggruppe – fordi du da har sagt at ”både poengsum og startnummer må være like for at to lag skal havne i samme poenggruppe”. Dårlig idé. 

Reglementet for NM for skolelag sier at "Rundeoppsett skal skje etter lagpoeng, med individuelle poeng tellende før startnummer." Dette ivaretar vi ved å fylle ut som vist til høyre. Det vi forteller TurneringsService her, er at: 

1) Kun LAGPOENGENE avgjør hvilken poenggruppe et lag tilhører (fordi dette er det eneste kriteriet som også er krysset av i listen)

2) INNEN poenggruppene, sorteres lagene etter individuelle poeng.

3) Hvis to lag har like mange individuelle poeng (og lagpoeng), skilles disse på startnummer før rundeoppsett-paringen begynner.

Arkfanen "Rangering av Bestebordsspiller"

Denne fungerer på samme måte som "rangering på resultatlister", men brukes ved "resultatliste pr bord", som er en individuell premiering innen hvert bord i lagturneringer.

 

Rangeringskriterier (Tiebreak / kvalitetsberegninger):

For å rangere spillerne velger man et sett av definerte kriterier. I tillegg til poeng behøver man også noen tie-break kriterier, også kalt "kvalitet". Mange av disse kriteriene er selvforklarende men her er beskrivelse på noen av disse.

Poeng (=Lagpoeng i lagturneringer)

Antall poeng ihht spillerens runderesultater og valgt poengsystem. I lagturneringer er dette lagets matchpoeng. Dette er som oftest det primære kriteriet (høyest på listen over valgte kriterier).

Poeng + forventede poeng fra frirunder

I uspilte runder gis en forventet poengsum ut fra spillerens og gruppens ratingdifferanse, som legges til faktiske poeng. Har spilleren ingen rating i det aktuelle ratingsystemet antas 50% score i de uspilte rundene. Brukes ofte som rundeoppsett-kriterie i konradturneringer for å løse problematikk med "innhoppere". F.eks hvis en mesterspiller som ikke har deltatt de første 3 rundene, dukker opp til runde 4. Ved å bruke forventede poeng slipper man at han pares med 0 poeng og møter turneringens svakeste spiller.

Forventede poeng fra 1 fiktiv runde:

Ekstra poeng gis ut fra rating på samme måte som over, for en fiktiv runde før runde 1. Brukes som tilleggskriterie til poeng for å oppnå aksellerert paring i konradturneringer.

Forventede poeng fra 2 fiktive runder:

Som over, men gir sterkere aksellerasjon.

Startnummer:

Selvbeskrivende. Brukes i mange paringsmetoder, f.eks swiss.

Monradkvalitet, ingen strykninger (=LP monrad i lagturneringer):

Summen av alle motstanderes poengscore. I lagturneringer: summen av alle motstanderlags matchscore.

Monradkvalitet, dårligste strøket:

Summen av poengscore fra alle motstandere unntatt den svakeste. Brukes i monradturneringer med 1-6 runder

Monradkvalitet, to dårligste strøket:

Summen av poengscore fra alle motstandere unntatt de to svakeste. Brukes i monradturneringer med 7 runder eller mer.

Monradkvalitet, dårligste og beste strøket:

Summen av poeng fra alle motstandere unntatt den sterkeste og den svakeste.

FIDE Buchholz, ingen strykninger (=LP Buchholz i lagturneringer):

Nesten som monradkvaliteter, men med innebygget kompensasjon for uspilte partier ihht FIDE's regelverk. Se FIDE handbook for detaljer.

FIDE Buchholz, dårligste strøket

Se over

FIDE Buchholz, to dårligste strøket

Se over

FIDE Median Buchholz, dårligste OG beste strøket

Se over

Sonnenborn-Berger kvalitet (=LP berger i lagturneringer

Summen av score fra alle motstandere en har vunnet over, pluss halvparten av score fra de man har spilt remis mot. Ved lagturneringer brukes lagenes matchscore som grunnlag.

Resultat i innbyrdes oppgjør:

I fide-turneringer skal dette bare brukes der alle i tiebreak-gruppen har møtt hverandre. TS vil ignorere dette tiebreak'et dersom ikke rekkefølgen i tiebreak-gruppen kan bestemmes unikt, pga sirkelreferanser eller fordi ikke mange nok har møttes innbyrdes. Kontroversielt kriterie, anbefales ikke.

Farge i innbyrdes oppgjør:

Sort er høyere rangert enn hvit. Se over.

FIDE tittel

Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.

FIDE rating

Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.

Nasjonal rating

Kan brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk, dersom ditt forbund har nasjonal rating.

Summen av progressiv score

Total poengsum etter hver enkelt runde summeres. Favoriserer de som vinner de innledende rundene, ut fra tanken om at disse har møtt hardere motstand i resten av turneringen.

Summen av progressiv score, runde 1 strøket

Total poengsum etter runde 2 og utover summeres.

Summen av progressiv score, runde 1-2 strøket

Total poengsum etter runde 3 og utover summeres.

Gjennomsnittlig FIDE ratingmotstand

Selvbeskrivende.

Gjennomsnittlig FIDE ratingmotstand, dårligste strøket

Selvbeskrivende.

Gjennomsnittlig Nasjonal ratingmotstand

Selvbeskrivende.

Gjennomsnittlig Nasjonal ratingmotstand, dårligste strøket

Selvbeskrivende.

FIDE Ratingprestasjon

Ratingprestasjon beregnet etter vanlige FIDE regler

Nasjonal Ratingprestasjon

Som over, for forbund som har nasjonal rating.

Alfabetisk etter navn

Brukes til paring i sveitsersystemet ihht FIDE's regelverk.

Prosentvis Score (min 3/4 deltagelse)

Kan brukes i turneringer der mange har mange uspilte runder

Cup seire

Primært kriterie i cup-systemer

Antall vinst

Selvbeskrivende.

Antall vinst med sort

Selvbeskrivende.

Farger (færrest hvite partier)

Selvbeskrivende.

Egendefinert 1

For spesielle systemer der man manuelt tildeler en verdi på hver enkelt spillers detaljer. Dobbelklikk spillerne for å legge inn et tall. Betydningen av tallet bestemmer du selv, og høyere tall rangeres øverst.

Egendefinert 2

Som over